Rundt 1900 hadde Chicagos rike del av befolkningen fått nok av avskummene i de nærliggende nabolagene. Potter Palmer ledet et opptog av millionærer nordover til nye herskapshus på Gullkysten, Chicago, Illinois. Det en gang så perfekte nabolaget, som dannet den flere kvartaler lange Prairie Avenue sør for 16th Street, begynte raskt å forfalle da herskapshus etter herskapshus ga plass for varehus, industri, prostituerte og gin. Takket være innsatsen til Chicago Architecture Foundation har noen få av de fineste hjemmene i området blitt nøye oppusset. Gater har blitt stengt av, noe som gjør nabolaget til et fint sted å spasere. En gangbro over jernbanesporet binder området til Burnham Park og Museets universitetsområde. John J. Glessner-huset er den beste overlevende i nabolaget. Den berømte amerikanske arkitekten Henry Hobson Richardson tok fullt utbytte av dette hjørnestedet for sin vakre sammensetning av rustikal granitt. Det L-formede huset ble bygget fra 1885 til 1887, og omslutter en solfylt gårdsplass mot sør – de fikk med andre ord et 100-års forsprang på den moderne gårdsplassmanien. Mye av husets interiør har karakteristikken til en engelsk herregård, med store trebjelker og andre detaljer i engelsk stil. I tillegg er over 80% av den nåværende møbleringen autentisk, takket være Glessner-familiens hang til familiebilder. Det nærliggende Henry B. Clarke-huset er den gamleste bygningen i byen. Da Caroline og Hendry Clarke bygde dette imponerende hjemmet i gresk stil i 1836, var fortsatt tømmerhytter i skuddet i Chicagos boligarkitektur. Den robuste konstruksjonen lønnet seg – i løpet av de siste 160 årene har huset blitt flyttet to ganger for å unngå å bli revet. Den nåværende adressen er så nær den originale som forskerne klarer å komme, da denne er litt usikker. Interiøret har blitt restaurert til tidspunktet da herr og fru Clarke bodde der, noe de gjorde siste gang i 1872. Det er mulighet for å kjøpe en kombinasjonsbillett (voksne $15/90NOK, barn $8/48NOK) som gjelder for omvisning i både Clarke- og Glessner-huset. Uheldigvis er det ikke mulig å besøke følgende hus, men du kan fortsatt beundre dem fra utsiden; bygd i fransk slotsstil fra 1600-tallet, ble William K. Kimball-huset bygget i årene 1890 til 1892. Både det og det romanske Joseph G. Coleman-huset tjener nå noe upassende som hovedkvarter for US Soccer Federation. Kalkstein gir Elbridge G. Keith-huset en overdådig fasade – et mursteinshus fra tidlig 1870-tall.